Alle versene
Sanger om dyr
Mine sanger

Prompegrisen


gris.jpg
Prompegrisen.png


Det var en gammel dame som hadde en gris. "Nøff, nøff, nøff."
Den kostet ikke mye, for det var en billig pris. "Nøff, nøff, nøff."

Den lille grisen bodde i finstuen hennes. "Nøff, nøff, nøff."
Den gamle damen syntes de var veldig gode venner. "Nøff, nøff, nøff"

Hun foret så den grisen med gulrot og kløver. "Nøff, nøff, nøff"
Den lille grisen hadde på seg lyserøde støvler. "Nøff, nøff, nøff"

Den lille grisen fikk ganske mye å spise. "Nøff, nøff, nøff."
Så fikk den vondt i magen og den måtte bare fise. "Nøff, nøff, nøff."

Da ble den gamle damen så sur at hun freste. "Husj, husj husj!".
"Du er en riktig prompegris og vet ikke ditt beste. Husj husj husj!".

Slik gikk det altså til at den grisen går ute. "Nøff, nøff, nøff."
Den løper rundt i støvler, mens den grynter med sin snute. "Nøff nøff nøff".

Moralen er (men det verset behøver man jo ikke synge, om man ikke vil):

Sånn kan det gå med alle som promper i stuen. "Nøff, nøff, nøff"
De kalles for en "prompegris" og må gå ut på tuen. "Nøff, nøff, nøff".

(Vi skal jo ikke oppfordre til å kalle andre noe....., selv om det noen ganger frister......)





File Not Found
File Not Found